Alienation from nature

What happens when people alienate from nature? Like when less people live to explore and feel the natural surroundings. Many children grow up only to see the street they live in. the closest they get to nature is the dandylions that break through the asfalt.

I think all those things are symptoms of not knowing nature itself. Not getting the daily dose of trees in a tiny wind, chubby bumblebees in a blooming field, the wilderness and freedom on top of a mountain or the mystery introversion in a deep forest.

Do these children find a substitute in a pet? Or becoming a vegan? Or to sign petitions to protect the whales in Faroe Islands? Does that fullfill the need for nature itself? I think not. I think all those things are symptoms of not knowing nature itself. Not getting the daily dose of trees in a tiny wind, chubby bumblebees in a blooming field, the wilderness and freedom on top of a mountain or the mystery introversion in a deep forest.

Ho can we find our way back to nature for everyone? Away from screens, traffic and blocks of houses. If we all spend a little less of mother earths rescourses, and save her for the future, then maybe there will be enough space in nature for us all.

Kjønnsforurensning

Et merkelig ord, men det passer perfekt til det jeg vil si. Eksistensen min orienterer seg ut ifra polariteter, og hannkjønn og hunnkjønn er to av de viktigste. Det er materie som vi ikke så lett kan forandre på, i motsetning til tanker og følelser som er i flyt hele tiden.

Jeg har alltid vært skeptisk til å tukle med det naturlige. Genmanipulering for eksempel. Eller det å operere microchips inn i mennesket.

Jeg tror også at det er store helsemessige fordeler ved å leve naturnært. Dvs at det gjør en mer ydmyk for naturens sykluser, årstidene, flo og fjære, vær og vind.

Mange mennesker lever bak et tastatur og en skjerm. De bor i bokser i høyden, gjerne på liten plass. Det er lite rom for å utfolde seg fysisk og mentalt, annet enn å møte mennesker eller være opptatt av seg selv. Begge deler er fint, men om det ikke er mer enn det i et liv blir det monotont. Etter min mening skapes det en ubalanse.

De siste årene har folk blitt mer selvopptatte. Mer opptatt av å ha en identitet, et label, en tag eller merkelapp. Samtidig har vi et grunnleggende behov for tilhørighet, å være del av en flokk. Sosiale medier har dekket dette behovet for mange, både barn, ungdom og voksne.

Mens man tidligere hadde tilhørighet i yrket sitt, det være seg håndverker, bonde eller lærer, virker det mer som om man velger tilhørighet etter popularitet.

Akkurat nå er det populært å la regnbuen omfavne seg. «Alt er love». Det er kjærlighet, og det er så fint. Så hva blir det motsatte av kjærlighet? Hat?

I regnbuebevegelsen er alt kjærlighet. Og om du inni deg føler at du blir kjærligere av å være det motsatte kjønn, så så må du følge den følelsen. Selv om den ikke harmonerer med din materielle realitet. For å få det til – må det tukles med naturen. Naturen må få sprøytemidler, blomsterengen har feil farge, så den må sprøytes med kjemikalier, slik at den skifter.

Sånn er det med kjønnsbytte også. Det er forurensning av kroppen, av kjønnet – kjønnsforurensning.